tirsdag 31. mars 2009

Karatehelg

Som noen av dere har fått med dere, har det både vært NM og regionalt stevne i helgen. Det ble en lang karatehelg for noen av gruppens medlemmer, nærmere bestemt Håkon, Joanne og meg.

NM på lørdag, i Jordalshallen:
Jeg (Wai) var eneste fra OSI Karate som deltok i NM denne gang. Det å skrive om seg selv, undergraver kanskje referatets troverdighet, men siden jeg ikke hentet hjem noen medaljer, er det heller lite fare for selvskryt. Etter å ha vunnet de tre første innledende rundene, tapte jeg desverre i semifinalen mot en veldig dyktig shotokan-utøver, Trond fra Marienlyst karateklubb, som ifølge rykter var blant de beste katautøverne på 90-tallet da Norge faktisk hadde katautøvere på karatelandslaget. Jeg tapte desverre også bronsefinalen mot Pål fra Stavanger, og det ble derfor ingen medaljer denne gang. Jeg er likevel fornøyd med å ha fått gå 5 kataer, og ble nok slått av bedre utøvere. Jeg må også nevne Håkon, Joanne og en av festmedlemmene våre, Oddveig, som var med og heiet på meg og holdt meg med selskap resten av lørdagen mens norgesmesterskapet pågikk. Det var relativt påmeldte i forhold til tidligere NM, men likevel mange spennende kamper å se på, både i kata og kumite. Håper OSI Karate er klar til å stille en større og sterkere tropp til neste NM. 

Mer om NM finner dere her:
Resultater: http://kampsport.no/t2.asp?p=28014&x=1&a=246985
Bilder: http://www.kampsport.tv/sider/norsk/karate/karate.html
Regionalt stevne på søndag i Halden:
Nok en dag med oss fire, Håkon, Joanne, Oddveig og meg, på en halvannen time lang biltur som endte i Porsneshallen i Halden. Både jeg og Håkon var påmeldt i kata. Håkon meldte seg på kata kun for moroskyld, men gikk to runder med kata bedre enn jeg noen gang har sett han tidligere. Synd det ikke endte med medalje. Det var færre påmeldte denne dagen enn NM dagen før, og etter 2 seiere var jeg i finalen, men tapte mot NM-vinneren, Arne fra Sakura karateklubb.Dermed ble det sølv. Joanne var påmeldt i dameklassen for kata, og fikk markert seg ordentlig. Også hun vant 2 kamper og fikk en finaleplass. Her møtte hun bronsevinneren fra NM dagen før, Nora fra Mizuchi, og tapte. Dermed ble det også sølv for Joanne. Det eneste som var igjen av karatehelgen da, var Håkon sine kamper i kumite +75 kg. Siden kata foregikk helt i begynnelsen av stevnet, og kumiten på slutten, ble det en LAAANG dag i Halden, men det var verdt ventetiden. Håkon fikk gå 2 kamper og igjen gikk kumite bedre enn jeg noen gang har sett han tidligere. Opptil flere ganger feiet han ned motstanderne med oppfølging og kjørte flere kombinasjoner som endte med spark og treff mot motstanderens hode. Av mer eller mindre uforståelige grunner, fikk han lite uttelling for dette. Han tapte begge kampene, men det var ingen tvil om at Håkon sto for de mest underholdende kampene, og fremsto som en publikumsfavoritt. Jeg ser i hvert fall frem til hans neste stevne! Det var også hyggelig at Luigi som var hjemme i Halden denne helgen også tok seg en tur innom for å heie frem OSI.

Kort oppsummert: Håkon beviste at han er mer enn moden nok for eliteklassene til neste stevne, Joanne gjorde godt inntrykk med sitt første stevne i Norge, og jeg personlig er fornøyd med å ha gått hele 8 kamper med kata og med 8 ulike kataer iløpet av helgen. Neste stevnet blir Kretsmesterskapet i Bærum, 9. mai, og jeg regner med oss tre pluss enda flere fra OSI vil komme til å delta. Alt i alt en hyggelig og morsom karatehelg...

mandag 9. mars 2009

Den profeterte Fredag

Kompani Karate skulle ha fest på fredag den 6. mars. De var sterkt redusert. Blant de falne var nøkkelpersoner som Sersjant Runar, hjemme og ventet sin førstefødte, Løytnant Lars, satt i fangeleir i Japan, og, sist men ikke minst, Rittmester Wai, tvunget til å vitnesbyrde en venn lenket til én kvinne for resten av sitt liv. Utsiktene var magre. Hvilke forutsetninger kunne en slik fest ha.........

For de av dere som tror denne historien blir sørgelig; dere tar skammelig feil. Etter at noen hadde svettet på trening og andre hadde pelt buse og sett på tv, endte de alle håpefulle opp på grønland hos Anette. Bordet var dekket av alle slags goder. Dette gildet skulle ingen forlate sultne. Det fantes kjeks med vanilje, kaffekaker med sjokoladetrekk og nringebærfyll, potetløv, sticks og kokain. Kjøleskapet og rema-poser var fylt med øl, lettøl (grøss), vin, whisky, martiniflaske med no rød guffe i + mye mer. Det fantes kvinner. Det fantes noe man kan kalle menn.
Enn kjapp KTS... Utstyret er i orden!

Etter å ha begynt å jobbe oss nedover i flaskene og snacksposene steg humøret raskt. Stemningen nådde uante høyder, dvs taket på 3m blei nesten nådd, og leiligheten was on fire! Interessante samtaleemner spredde seg over alt fra skiløyper i nittedal og ødelagte fingre til oktoberfest og døde babyer i en garasje. Til Latinorytmer og andre lyder prøvde stive karatemennesker seg på erotiske bevegelser. Det var på tide å forlate hjemmet. Det blei for hett.

Neste stopp blei første stopp og vi entret en pub. Som einstein forutsa ville tiden gå dramatisk raskere etter 8 øl og klokka 12. Små minner av drita sortbelter, grove vitser, wehrmacht og spandable nordmenn fløy gjennom hodene på kompaniet som nå var redusert til en tropp. Som ved et trylleslag våknet alle hjemme i senga si, og noen hadde kutt på låret de ikke husker hvordan de fikk.

Alt i alt et vel gjennomført oppdrag!

tirsdag 3. mars 2009

Tomiyama var på besøyk

I helga hadde me besøyk av ein kraftpaket frå Japan og han lærte oss ting og tang. Lange, beinharde, svette- og bloddryppande øvelsar, kun avbrutt av banan- og vaffeleting, sto på programmet. Me gjekk gjennom kataar som πnann sjådann og sannsjinn. Holdning var i fokus og målet vårt i år er å vere i "Harmony with Gravity". Søndagen vart avslutta med graderinger og mange gjekk da og åt rå fesk.
På slutten av søndagen var det gradering for 5 medlemmar hvorav Wai blei 3. dan og Krister 2. dan. Nivået på instruktørar i klubben økar jamt og trutt. Til dei laveregraderte i klubben må ein seie at verken Krister eller Wai var svartbeltar før dei kam til klubben. Det er bare å kjeme på mange treninger så er det ingenting som stopper dykk frå å bli det heller. Det er alltid viktig og ha noen mål :).

Alt i alt var det ein herleg helg og me håpar at endå fleire kjem neste gong.