Den profeterte Fredag

Kompani Karate skulle ha fest på fredag den 6. mars. De var sterkt redusert. Blant de falne var nøkkelpersoner som Sersjant Runar, hjemme og ventet sin førstefødte, Løytnant Lars, satt i fangeleir i Japan, og, sist men ikke minst, Rittmester Wai, tvunget til å vitnesbyrde en venn lenket til én kvinne for resten av sitt liv. Utsiktene var magre. Hvilke forutsetninger kunne en slik fest ha.........

For de av dere som tror denne historien blir sørgelig; dere tar skammelig feil. Etter at noen hadde svettet på trening og andre hadde pelt buse og sett på tv, endte de alle håpefulle opp på grønland hos Anette. Bordet var dekket av alle slags goder. Dette gildet skulle ingen forlate sultne. Det fantes kjeks med vanilje, kaffekaker med sjokoladetrekk og nringebærfyll, potetløv, sticks og kokain. Kjøleskapet og rema-poser var fylt med øl, lettøl (grøss), vin, whisky, martiniflaske med no rød guffe i + mye mer. Det fantes kvinner. Det fantes noe man kan kalle menn.
Enn kjapp KTS... Utstyret er i orden!

Etter å ha begynt å jobbe oss nedover i flaskene og snacksposene steg humøret raskt. Stemningen nådde uante høyder, dvs taket på 3m blei nesten nådd, og leiligheten was on fire! Interessante samtaleemner spredde seg over alt fra skiløyper i nittedal og ødelagte fingre til oktoberfest og døde babyer i en garasje. Til Latinorytmer og andre lyder prøvde stive karatemennesker seg på erotiske bevegelser. Det var på tide å forlate hjemmet. Det blei for hett.

Neste stopp blei første stopp og vi entret en pub. Som einstein forutsa ville tiden gå dramatisk raskere etter 8 øl og klokka 12. Små minner av drita sortbelter, grove vitser, wehrmacht og spandable nordmenn fløy gjennom hodene på kompaniet som nå var redusert til en tropp. Som ved et trylleslag våknet alle hjemme i senga si, og noen hadde kutt på låret de ikke husker hvordan de fikk.

Alt i alt et vel gjennomført oppdrag!